Bjerkebæks historie

Sitat:
" Foreløpig har jeg faat mit eget hus – det er yderst gammeldags og upraktisk og jeg har greiet med det og ”kostet på det” som det heter, uten ende og til endeløs forargelse for praktiske folk, og jeg elsker det naturligvis ubeskrivelig".

1918:
Byggmester Ola Aasen setter opp et tømmerhus fra Røssum i Kvam i Gudbrandsdal på sin ”Nordre tomt” i Fåberg, rett utenfor bygrensen til Lillehammer by, for kunstmaler Gunnar Hjort.

1919:
Sigrid Undset leier i juni huset fra kunstmaleren som ønsker å flytte til utlandet. Den 27. august føder hun sin yngste sønn Hans Benedict. Hun holder dåpsfest for Hans 14. desember.

1920:
Sigrid Undset forlenger leieavtalen med Gunnar Hjort.

1921:
Sigrid Undset kjøper huset av Gunnar Hjort og inngår seinere en leiekontrakt med grunneieren som er Lysgaard (9. januar 1924). Hun kaller stedet Bjerkebæk.

1922:
Sigrid Undset bygger på huset med en stor veranda/svalgang samtidig som hun bygger om uthuset og vender røstet eller gavlen vestover mot dalen og byen.

1923:
Sigrid Undset averterer etter et eldre gudbrandsdalshus som hun vil flytte til stedet.

1924:
Byggmester Lars Grønvold fører opp det nye huset fra Dalseg i Sør-Fron, og Sigrid Undset flytter inn i slutten av november 1924. Hun er nå alenemor etter at hun er blitt separert fra maleren Anders Castus Svarstad i oktober.

1930:
Hun bestiller et eksklusivt, amerikanskprodusert bad, Shanks, til sitt soverom på Bjerkebæk

1940:
Sigrid Undset forlater Bjerkebæk og flykter via Sverige, Russland og Japan til USA sammen med sin yngste sønn Hans Benedict. Sigrid Undsets husholderske og hennes mann tar seg av eiendommen frem til tyskerne rykker inn og okkuperer huset i februar 1942. Sigrid Undset tilbringer krigsårene i USA som ”norsk informasjonssoldat.

1942:
Tyskerne okkuperer Bjerkebæk. I USA er Sigrid Undset formann i Fritt Norge og styremedlem i Nordmannsforbundet.

1945:
Sigrid Undset vender hjem til Norge og starter arbeidet med å gjenskape Bjerkebæk som tyskerne har herjet med.

1946:
Bjerkebæk og Sigrid Undsets interesse for blomster presenteres i Alle Kvinner.

1947:
Stor oppussing på Bjerkebæk.

1949:
Sigrid Undset dør 10. juni og sønnen Hans Benedict arver stedet etter sin mor.

1952:
Hans Benedict Undset Svarstad og Christianne f. Neraas flytter inn på Bjerkebæk etter at de giftet seg 30. juni 1951 i Hamar. De bygger på Gjestehuset og gjør det etter hvert om til et galleri for Anders Castus Svarstad sr.

1974:
Christianne Undset Svarstad skriver til Riksantikvaren og foreslår at hus og hage fredes som et minne over Sigrid Undset.

1978:
Hans Benedict Undset Svarstad dør 25. desember i Spania. Hans tidligere ektefelle og seinere samboer i mange år, Christianne, blir sittende på Bjerkebæk under booppgjøret som tar tid. En rettssak avklarer hennes arverett.

1982:
Christianne Undset Svarstad åpner Bjerkebæk for omvisninger i anledning 100 års jubileet for Sigrid Undsets fødsel. Bjerkebæk fredes etter forslag fra Riksantikvaren datert den 23. februar 1981. Miljøverndepartementet beslutter fredningen 22. desember. Offentlige myndigheter ønsker å frede inventaret i boet, men mangler hjemmel til å gjøre dette.

1983:
Fredningen tinglyses den 3. februar.

1995:
Christianne Undset Svarstad gir uttrykk for at hun ønsker at stedet skal overtas av en stiftelse som kan drive det i Sigrid Undsets ånd.

1996:
Christianne Undset Svarstad dør og hennes to nieser arver Bjerkebæk og alt hun etterlater seg.

1997:
Lillehammer kommune tar initiativ til at det offentlige skal sikre seg Bjerkebæk til kulturformål. Stortinget vedtar 11. desember Kulturdepartementets budsjett som innebærer at Staten, Oppland fylkeskommune og Lillehammer kommune kjøper Bjerkebæk med Kulturdepartementet som eier. Anders Jahres Humanitære stiftelse, Forlaget Aschehoug & co og Sparebanken Nor bidrar til kjøpet og investeringen.

1998:
Fra 1. januar er Kulturdepartementet eier av Bjerkebæk, og Maihaugen er overlatt forvaltningsansvaret for stedet på samme måte som for Aulestad. Arbeidet med å sikre eiendommen og husene starter opp samtidig som et nitidig registrerings- og dokumentasjonsarbeid starter. En idé- og referansegruppe drøfter ulike formål med stedet. Det foretas registreringer i hagen samtidig som en ønsker å tilbakeføre hagen til sin opprinnelige prakt. Det utarbeides en hageplan.

1999:
Lillehammer kommune ønsker at det utarbeides en egen reguleringsplan for området. Behovet for et publikumsbygg gjør også en omfredning av den østre delen av eiendommen nødvendig. Forvalteren av eiendommen tar opp disse spørsmål med de berørte instanser.
2000 Vernemyndighetene ber om at reguleringsplanen avventer en avklaring med omfredning før man tar endelig stilling til utformingen av reguleringsplanen. Arbeidet med hageplanen og istandsettingen av husene pågår hele tiden i nært samarbeid med Vernemyndighetene. Arbeidet med å identifisere og restaurere gjenstandene fortsetter. Det bygges opp et betydelig arkiv med foto, eldre fotografier og fortløpende dokumentasjon som samler opp kunnskaper om Bjerkebæk og dets beboere.

2001:
Restaureringen av Dalsegstua fullføres. Tilbakeflyttingen av bøker og gjenstander påbegynnes våren 2001. Prinsesse Märtha Louise får sammen med 250 andre gjester et gløtt inn i peisestua i forbindelse med Norsk Litteraturfestival Sigrid Undset-dagene. Reguleringsplanen ferdigbehandles. Planleggingen av et publikumsbygg starter opp. Styret for Maihaugen nedsetter en egen byggekomité til å arbeide med realiseringen av bygget. I samarbeid med Norsk Form inviteres det til en åpen arkitektkonkurranse om bygget.

2002:
Det kommer inn 64 forslag til nytt publikumsbygg. Vinnerutkastet blir offentliggjort 21. mai 2002. Alle forslagene blir presentert i en utstilling på Maihaugen 21.-27. mai 2002. Restaureringsarbeidene på Bjerkebæk fullføres i løpet av året. En del malerarbeider og mindre restaurerings- og utbedringsarbeider gjenstår. En hagevandring under Norsk Litteraturfestival Sigrid Undset-dagene gir publikum et gløtt inn i hagen og i Sigrid Undsets forfatterskap. Det er et prøveprosjekt for å vinne erfaring med denne typen formidling.

2003:
Tildeling av nobelprisen til Sigrid Undset for 75 år siden og til Bjørnstjerne Bjørnson for 100 år siden blir markert med utstillingen og katalogen "Et nobelt møte".

2004:
I slutten av september er Røssumstua ("Spisestuehuset") ferdig restaurert og tilbakeflyttingen av møbler og inventar kan begynne. I løpet av oktober blir søtmispelhekken og den gamle porten fjernet, veien lagt om og nedre del av hagen utvidet. Finansieringen av publikumsbygget med i alt 12,0 millioner er på plass, og prosjekteringsarbeidet startet opp med forprosjektet i november.

2005:
Byggemelding for nytt publikumsbygg blir levert, og naboer og offentligheten orientert om bygget på et infomøte 13. april. Positiv mottakelse og omtale i Gudbrandsdølen Dagningen. Arbeidet med hagen fortsetter, nye "gamle" epletrær blir plantet og nedre del av hagen ferdigstilt. I midten av juni starter oppsetting av skigarden. Arbeidet med åpningsutstillingen starter.

2006:
Byggestart for nytt publikumsbygg finner sted i januar. Gjennom et webkamera kan byggeprosessen følges fra dag til dag. Den 27. mars er det grunnstensnedleggelse ved dronning Sonja. Månedlige rapporter med fotografier gir en oversikt over framdriften av bygget. Webkamera tas ned i forbindelse med ferdigstilling av bygget.

2007:
Bygget blir overlevert Maihaugen den 5. februar. En periode med utbedringer og tilpassinger samt innkjøring av bygget pågår det første året. HM Dronning Sonja forestår den høytidelige åpningen av Bjerkebæk med publikumsbygg på Sigrid Undsets fødselsdag, 20. mai. Åpningsutstillingen "I bøkenes verden" presenterer Sigrid Undsets boksamling på nærmere titusen bind. Boken "I bøkenes verden" blir produsert sammen med utstillingen. Åpningssesongen ble en stor suksess med hele 17000 gjester.